Jeg hadde bodd i den bygningen i nesten seks år da Julien flyttet inn i nabohuset. En reservert, høflig, nesten beskjeden mann. Alltid en hilsen, aldri unødvendig prat. Helt til kvelden han banket på døren min for første gang. Tjue euro. En uventet utgift. Ingenting utenom det vanlige.
Så var det en gang til. Og en tredje. Beløpene forble beskjedne, forklaringene vage, men alltid levert med den påtagelige klossetheten. Litt etter litt erstattet irritasjon medfølelse. Jeg var overbevist om at han spilte på vennligheten min. At det var en velinnøvd liten svindel, basert på høflighet og ubehag.
For fullstendige steketider, gå til neste side eller klikk på Åpne-knappen (>), og ikke glem å DELE med Facebook-vennene dine.
