Før han vred om låsen, hadde han rolig sagt:
– Hvis du vil krangle, bli utenfor. Kanskje da lærer du litt respekt. Jeg banket på – først mykt, så hardere – men det eneste svaret var stillhet. Inne var det varmt og lyst, mens ute var det bare regn og vind, og jeg opplevde den uutholdelige følelsen av ydmykelse.
Telefonen min var inni. Skoene mine også. Det var mørkt, og jeg turte ikke å gå bort til naboene slik. Sakte sank jeg ned på bakken, krøp sammen i et forsøk på å i det minste beholde litt varme, men jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. De blandet seg med regnet, og på et tidspunkt visste jeg ikke engang hva som rant nedover ansiktet mitt lenger.
For fullstendige steketider, gå til neste side eller klikk på Åpne-knappen (>), og ikke glem å DELE med Facebook-vennene dine.
